Telefonen ringte i sekretariatet på Simonstad i Vegårshei:

- Det er fra Haugen på Fiane.

- Javel?

- Det er kommet inn en dame til oss

- Javel?

- Kan du gi beskjed til mannen om at han skal hente henne her?

- Javel?

- Du får snakke med henne selv

- Javel?

- Hallo det er Kari, kan du finne mannen min og si at han må hente meg på Fiane

- Ja, det kan jeg vel, men hvor er han?

- Kan du be speaker opplyse at jeg er på Fiane og at jeg venter på ham der

- Det skal jeg da gjøre.

Jeg snakker høyt og er i sekretariatet stort sett så opptatt med mitt at det meste annet går "hus forbi". Noen hørte hva jeg snakket og mannen dukket tydeligvis opp fra regnværet.

Det nettopp igangsatte leteaksjonen ble hastig avbrutt.

- Hvordan har du kommet helt til Fiane?

Å komme seg til Fiane med ordinær start i D35 ble i sekretariatet sett på som en prestasjon. Er det mulig.
En av de innfødte Gjersdøler tok telefonen for å snakke med Haugen.

- Å, er det dere. Foreldrene til ordføreren!

Bedre kunne det nesten ikke være. Mannen fikk beskrivelser av hvor damen kunne hentes, og beskjed om at de neppe kom ut av det huset uten den beste service, en kaffekopp og noen gode historier.

Bedre kunne det nesten ikke gå.
Men hvorledes damen greidde å komme seg utenfor kartet, og til Fiane, er fortsatt en gåte. - som sikker blir gode historier på mange løp framover.